Palleføtter: plast eller metall? Hvordan matche pallelastkapasitet for å unngå skade?

Palleføtter er kjernestøttekomponentene til paller, og bærer hele vekten av varer under lagring, håndtering og transport. Materialvalget deres og hvorvidt de samsvarer med pallens lastekapasitet bestemmer direkte pallens levetid og varesikkerhet. Imidlertid sliter mange brukere med å velge mellom palleføtter i plast og metall, og ignorerer ofte de lasttilpassede detaljene – noe som fører til hyppige brudd på pallefot eller til og med vareskade. Denne artikkelen vil systematisk analysere materialegenskapene til palleføtter og lasttilpasningsmetoden, og hjelpe deg med å ta et vitenskapelig valg.

I. Materialvalg for palleføtter: Plast vs. metall, hva er mer egnet?

Plast og metall er de to vanligste materialene for palleføtter , hver med unike ytelsesfordeler og aktuelle scenarier. Valget bør være basert på pallens bruksmiljø (innendørs/utendørs, tørt/fuktig), lastkrav og kostnadsbudsjett.

1. Plast palleføtter: lette, korrosjonsbestandige og kostnadseffektive

Plastpalleføtter er vanligvis laget av polyetylen med høy tetthet (HDPE), polypropylen (PP) eller forsterket ingeniørplast (f.eks. glassfiberforsterket PP). De er mye brukt i scenarier med lett til middels belastning på grunn av deres balanserte ytelse.

Fordeler

• Utmerket korrosjonsbestandighet: Plast er ikke utsatt for rust eller oksidasjon, selv i fuktige miljøer (f.eks. kjølelagre, varehus med hyppig vannvask) eller når den er i kontakt med kjemikalier (f.eks. matvareindustrien, farmasøytisk industri). I motsetning til metall, krever det ikke antirustbehandling, noe som reduserer vedlikeholdskostnadene.

• Lett og enkel å behandle: Plastens tetthet er bare 1/5–1/8 av metall (HDPE-tetthet er omtrent 0,95 g/cm³), så plastpalleføttene er lettere – dette reduserer pallens totale vekt, noe som gjør manuell håndtering enklere og senker drivstofforbruket til transport (spesielt for langdistansetransport). I tillegg kan plast støpes til komplekse former (f.eks. hule strukturer, anti-skli mønstre) i ett trinn, tilpasset ulike pallebunnsdesign.

• God slagfasthet og slitestyrke: Teknisk plast av høy kvalitet har sterk seighet - når de utsettes for utilsiktede kollisjoner (f.eks. under håndtering av gaffeltruck), er de ikke lette å sprekke eller deformere, i motsetning til sprø metaller (f.eks. støpejern) som kan brytes umiddelbart. Overflaten på palleføtter i plast kan også behandles med anti-slitasjeadditiver, noe som forlenger levetiden ved høyfrekvente håndteringsscenarier.

• Lave kostnader og bred anvendelighet: Produksjonskostnaden for palleføtter i plast er generelt 30–50 % lavere enn for metallføtter. De er egnet for de fleste paller med lett til middels last (lastkapasitet ≤1500 kg), slik som de som brukes til mat, elektronikk og daglige nødvendigheter.
  
  

Ulemper

• Begrenset motstand mot høye temperaturer: De fleste plaster har dårlig varmebestandighet – HDPE mykner ved 80–100 °C, og PP deformeres ved 110–120 °C. I miljøer med høye temperaturer (f.eks. nær ovner i fabrikker, utendørs sommereksponering), kan plastpalleføtter miste sin bæreevne, så de er ikke egnet for høytemperaturapplikasjoner.

• Dårlig bæreevne for tung belastning: Under tung belastning (＞2000 kg) er plast utsatt for å krype (sakte deformasjoner under langvarig belastning), noe som fører til at pallen vipper eller at føttene kollapser. For eksempel i byggebransjen, hvor paller bærer tunge materialer som stålstenger eller sement, kan ikke plastføtter oppfylle belastningskravene.
  
  

Egnede scenarier

Innendørs tørre varehus, kjølelager, mat-/farmasøytisk industri, lett til middels lasttransport (varevekt ≤1500 kg), og miljøer som krever korrosjonsbestandighet eller ingen metallforurensning (f.eks. lagring av elektroniske komponenter).

2. Metalllpalleføtter: høy belastning, motstandsdyktig mot høye temperaturer og holdbar

Metal palleføtter er hovedsakelig laget av karbonstål (f.eks. Q235), rustfritt stål (f.eks. 304) eller aluminiumslegering. De er førstevalget for bruk med tung belastning, høy temperatur eller tøffe miljøer.

Fordeler

• Super høy bæreevne: Metall har høy strekkfasthet og stivhet – palleføtter i karbonstål tåler lett belastninger på 2000–5000 kg, og forsterkede føtter i rustfritt stål tåler til og med mer enn 8000 kg. Dette gjør dem ideelle for tung industri som maskinproduksjon, konstruksjon og logistikk av stort utstyr.

• Utmerket motstand mot høye temperaturer: Metall kan opprettholde stabil ytelse ved høye temperaturer – karbonstål tåler 300–400 °C, og rustfritt stål tåler opptil 600 °C. I scenarier med høy temperatur (f.eks. nær industrielle ovner, transport av varmt materiale), vil metallpalleføtter ikke deformeres eller svikte, i motsetning til plastikk.

• Ultralang levetid: Metall er slitesterkt og ikke lett å eldes – under normalt vedlikehold (f.eks. regelmessig maling for rustforebygging), palleføtter i karbonstål kan brukes i 5–10 år, og rustfrie føtter kan vare i mer enn 15 år. Dette er langt lengre enn levetiden til plastføtter (vanligvis 2–3 år), noe som gjør metallføtter mer kostnadseffektive i det lange løp for scenarier med tung belastning.

• Sterk miljøtilpasningsevne: Palleføtter i rustfritt stål har utmerket korrosjonsbestandighet (enda bedre enn plast i sure/alkaliske miljøer), og føttene av aluminiumslegering er lette og rustsikre. De kan brukes i utendørs friluftslagring, kystfuktige miljøer (med høy saltspray), eller kjemiske verksteder med etsende gasser.
  
  

Ulemper

• Tung vekt og høye kostnader: Metall er mye tettere enn plast – palleføtter i karbonstål er 5–8 ganger tyngre enn plast i samme størrelse. Dette øker pallens totale vekt, noe som gjør manuell håndtering vanskelig og øker transportkostnadene. I tillegg er produksjonskostnadene for metallføtter høyere (spesielt rustfritt stål), noe som kanskje ikke er egnet for brukere med begrensede budsjetter.

• Utsatt for rust og behov for vedlikehold: Pallføtter i karbonstål er lette å ruste i fuktige omgivelser, så de trenger regelmessig antirustbehandling (f.eks. maling, galvanisering), noe som øker vedlikeholdsarbeidet og -kostnadene. Selv galvaniserte metallføtter kan flasse av belegget etter langvarig bruk, noe som krever ny behandling.

• Dårlig støtabsorbering: Metall er stivt, men ikke tøft - når det utsettes for sterke kollisjoner (f.eks. støt med gaffeltruck i høy hastighet), kan metallføttene bøye eller knekke, og støtkraften kan overføres til godset og forårsake skade. I motsetning til plast, som kan absorbere en del av slagenergien gjennom deformasjon.
  
  

Egnede scenarier

Transport og lagring av tung last (varevekt ＞2000 kg), høytemperaturmiljøer (＞100°C), utendørs friluftslagring, kyst- eller kjemisk korrosive miljøer, og industrier som maskineri, konstruksjon og tungt utstyrslogistikk.

II. Hvordan tilpasse palleføtter til pallelastkapasitet for å unngå skade?

Å velge riktig materiale er bare det første trinnet; Nøkkelen til å unngå skade på pallefoten er å nøyaktig tilpasse fotens lastekapasitet til pallens faktiske lastkrav. Dette krever at man vurderer tre kjernefaktorer: totalvekten av godset, lastfordelingen og spenningstilstanden under bruk.

1. Trinn 1: Beregn "faktisk belastning per fot"

En standard pall har vanligvis 4–6 fot (4 fot er det vanligste). Det første trinnet er å beregne hvor mye vekt hver fot må bære, dvs. den "faktiske belastningen per fot." Formelen er:

Faktisk belastning per fot = (Total vekt av varer Vekt av pall) ÷ Antall fot

• Totalvekt av varer: Dette er vekten av varene plassert på pallen, som skal oppnås gjennom veiing (ikke estimer, da overvurdering kan føre til overbelastning).

• Vekt på pall: Vekten på selve pallen (eksklusive føttene) varierer etter materiale – trepaller veier 15–30 kg, plastpaller veier 8–20 kg og metallpaller veier 30–80 kg. Disse dataene kan leveres av pallprodusenten.

• Antall fot: For 4 fots paller (den vanligste) er lasten jevnt fordelt til 4 fot; for 6 fots paller (brukes til større paller) fordeles den til 6 fot.

Eksempel: Hvis en trepall (vekt 20 kg) bærer 1000 kg gods, og pallen har 4 fot, er den faktiske belastningen per fot (1000 20) ÷ 4 = 255 kg.

2. Trinn 2: Velg palleføtter med "Sikkerhetsmargin"

Lastekapasiteten merket av pallefotprodusenten er "nominell last" (den maksimale vekten den kan bære under ideelle forhold). Ved faktisk bruk er imidlertid lasten ofte ustabil (f.eks. risting av varer under transport, ujevn kraft på grunn av løfting av gaffeltruck), så det er nødvendig å ha en "sikkerhetsmargin" - den nominelle belastningen på føttene bør være 1,2–1,5 ganger den faktiske belastningen per fot.

Årsak: Sikkerhetsmarginen kan oppveie virkningen av ustabile laster. For eksempel, hvis den faktiske belastningen per fot er 255 kg, bør den nominelle belastningen på føttene være minst 255 × 1,2 = 306 kg (fortrinnsvis 255 × 1,5 = 382,5 kg). Hvis du velger føtter med en nominell belastning på kun 255 kg, kan selv en liten støt under transport føre til at føttene overskrider belastningsgrensen og går i stykker.

Merk: Ikke forveksle "statisk belastning" og "dynamisk belastning" av palleføtter. Statisk belastning refererer til vekten når pallen er stasjonær (f.eks. lagring), og dynamisk belastning refererer til vekten når pallen beveger seg (f.eks. håndtering av gaffeltruck). Den dynamiske belastningen av føttene er vanligvis 50 %–70 % av den statiske belastningen. Når pallen brukes til transport (dynamisk scenario), skal den nominelle dynamiske belastningen på føttene brukes til å beregne sikkerhetsmarginen.

3. Trinn 3: Vurder lastfordeling og unngå "ubalansert belastning"

Selv om den totale belastningen per fot er innenfor det nominelle området, kan ubalansert belastning (lokal overbelastning av individuelle føtter) fortsatt forårsake fotskader. Dette skjer ofte i følgende situasjoner:

• Gods plasseres ikke i sentrum: Hvis tungt gods plasseres ved kanten av pallen (nær 1–2 fot), vil belastningen på disse to føttene være mye høyere enn de andre føttene. For eksempel kan en varehaug på 1000 kg plassert på kanten av en 4 fots pall føre til at de to tilstøtende føttene bærer 600 kg hver, mens de to andre bare bærer 420 kg (totalt 1020 kg inkludert pallen). Hvis føttene har en nominell belastning på 500 kg, vil de to kantføttene bli overbelastet og knekke.

• Gods stables ujevnt: Hvis godset stables på en skrå måte (f.eks. er den ene siden høyere og tyngre), vil lasten konsentreres på undersidens føtter. For eksempel kan en pall med skråstilt gods føre til at den ene foten bærer 400 kg, mens de andre bare bærer 200 kg – selv om gjennomsnittsbelastningen er 250 kg, vil den overbelastede foten bli skadet.

Løsning for å unngå ubalansert belastning:

• Plasser gods i midten av pallen så mye som mulig, og sørg for at tyngdepunktet til varen faller sammen med midten av pallen.

• Stable varer jevnt, unngå vipping eller lokal stabling av tunge gjenstander. For varer med uregelmessig form, bruk polstring (f.eks. papp, skum) for å jevne ut lasten.

• For paller med ekstra tungt enkeltgods (f.eks. en 500 kg maskin), bruk 6-fots paller i stedet for 4-fots paller – flere føtter kan spre lasten og redusere risikoen for ubalansert last.
  
  

4. Trinn 4: Tilpass fotmaterialet til belastningsnivået

Ulike materialer på palleføtter har forskjellige bæregrenser, så materialet bør tilpasses den totale lasten på pallen:

• Lett belastning (total palllast ≤1000 kg): Plastpalleføtter er tilstrekkelig. Velg HDPE- eller PP-føtter med en nominell belastning per fot på 300–500 kg (med sikkerhetsmargin).

• Middels belastning (total pallelast 1000–2000 kg): Forsterkede plastføtter (f.eks. glassfiberarmert PP) eller aluminiumslegeringsføtter er egnet. Forsterkede plastføtter kan bære 500–800 kg per fot, og aluminiumslegeringsføtter kan bære 800–1200 kg per fot.

• Tung last (total pallelast ＞2000 kg): Føtter i karbonstål eller rustfritt stål er nødvendig. Føtter i karbonstål kan bære 1000–2000 kg per fot, og forsterkede føtter i rustfritt stål tåler mer enn 2000 kg per fot.

Eksempel: En pall med 3000 kg stålstenger (total belastning inkludert pall: 3050 kg) med 4 fot. Den faktiske belastningen per fot er 3050 ÷ 4 = 762,5 kg. Med en sikkerhetsmargin på 1,5 ganger bør den nominelle belastningen per fot være 762,5 × 1,5 = 1143,75 kg. På dette tidspunktet er plastføtter (maksimal nominell belastning 800 kg) utilstrekkelig, så karbonstålføtter med en nominell belastning på 1200 kg eller mer bør velges.

III. Andre viktige forholdsregler for valg og bruk av palleføtter

I tillegg til materialvalg og lasttilpasning, kan følgende detaljer forlenge levetiden til palleføtter ytterligere og unngå skade:

1. Kontroller forbindelsen mellom føtter og pall

Forbindelsen mellom palleføtter og pallebunnen (f.eks. treplate, plastpanel) er et annet sårbart punkt. Hvis koblingen er løs, kan føttene falle av eller ha ujevn kraft under bruk. Ved kjøp:

• For plastpaller: Velg integrerte støpte føtter (føtter og pallebunn er ett stykke) i stedet for limte eller skrudde føtter. Integrert list har høyere koblingsstyrke og er ikke lett å skille.

• For tre-/metallpaller: Sjekk om føttene er festet med høyfaste skruer eller nagler (minst 2 skruer per fot). Skruen bør være laget av antirustmateriale (f.eks. galvanisert stål) for å unngå rust og løsnede.
  
  

2. Velg føtter med anti-skli og slitesterk design

• Anti-skli design: Bunnen av føttene bør ha anti-skli mønstre (f.eks. rutemønster, konvekse punkter) for å øke friksjonen med bakken eller oppbevaringsstativet. Dette kan forhindre at pallen glir under plassering, og reduserer virkningen på føttene forårsaket av glidning.

• Slitasjebestandig design: Bunnen av føttene er utsatt for slitasje på grunn av hyppig kontakt med bakken. Velg føtter med fortykket bunn (tykkelse ≥5 mm for plastføtter, ≥3 mm for metallføtter) eller slitasjebestandige belegg (f.eks. polyuretanbelegg på plastføtter, galvanisert lag på metallføtter) for å redusere slitasjen.
  
  

3. Vedlikehold palleføtter regelmessig

• Plastføtter: Rengjør føttene regelmessig for å fjerne skitt eller rusk (som kan forårsake ujevn kraft). Hvis det oppdages sprekker eller deformasjoner, skift dem ut umiddelbart (plastiske sprekker kan ikke repareres og vil utvide seg under belastning).

• Metallføtter: Sjekk for rust regelmessig. For føtter i karbonstål, male antirustbelegget på nytt hvert 1–2 år. Hvis føttene er bøyd, ikke rett dem med makt (dette vil redusere materialets styrke); erstatte dem med nye.
  
  

4. Unngå å bruke palleføtter utover levetiden

Alle palleføtter har en levetid – plastføtter er 2–3 år, aluminiumslegeringsføtter er 5–8 år, og karbonstålføtter er 5–10 år. Selv om det ikke er noen åpenbare skader, vil materialet eldes eller bli utmattet over tid (f.eks. plast blir sprøtt, metall har indre sprekker), noe som reduserer bæreevnen. Det anbefales å bytte ut føttene i partier etter at levetiden er nådd, selv om noen virker intakte.

Å velge palleføtter krever en to-trinns tilnærming: først, velg materialet (plast for lett/middels belastning, korrosjonsbestandige scenarier; metall for tung belastning, høy temperatur, tøffe miljøer) basert på bruksscenarioet og belastningsnivået; For det andre, beregn den faktiske belastningen per fot, reserver en sikkerhetsmargin på 1,2–1,5 ganger, og unngå ubalansert belastning for å matche fotens nominelle belastning.

Ved å følge disse prinsippene og ta hensyn til tilkoblingskvalitet, anti-skli design og regelmessig vedlikehold, kan du sikre at palleføttene er holdbare, unngå skade forårsaket av feil valg og beskytte sikkerheten til varer under lagring og transport. Hvis du har spesielle scenarier (f.eks. ultratung belastning, sterk korrosjon), kan du også tilpasse palleføtter med produsenter for å møte mer presise krav.